Her får du en kort innføring i vår historie: Bulls ble grunnlagt i 1929 i Norge av Cornelius Bull. Under et besøk i USA på 1920-tallet kontakter han King Features Syndicate og Ledger Syndicate og tilbød seg å representere disse i Norden.
Firmaet flyttet etterhvert fra Halden til Sverige, og firmaet het da Cornelius Bull`s Presstjänst A/B men dette ble endret til Bulls Presstjänst AB den 13 januar 1931 – rett før gründeren døde. Etter Cornelius Bulls død i 1931 ble firmaet drevet videre av hans enke Laura Vilhelmina Bull i samarbeid med Bjarne Steinsvik. Siden 1935 har firmaet vært drevet av Steinsvik-familien.
I dag driver tredje generasjonen Steinsvik den internasjonale mediegruppen Bulls, med samme formål intakt som i 1929. Spredning av innhold i verdensklasse til publikasjoner og bedrifter over hele verden. Bjarnes og Cornelius grunnleggende prinsipper lever videre. Med entreprenørånd, mot, utholdenhet og pålitelighet finner du unikt innhold som formidles til kunder. Mange av grunnleggernees skapere og byråer jobber med Bulls selv i dag. For eksempel, Hearst / King Freatures, Moomin Characters, Disney og TNS.
Allerede i oktober 1929 reiste Cornelius Bull og Bjarne Steinsvik til Stockholm for å bygge den internasjonale virksomheten de så foran seg. Først bosatte de seg i Villa Grantorp i Saltsjöbaden, da under navnet Bulls Press Service A/B. Det følgende året flyttet Bulls til Östermalm i Stockholm.
Bjarne ble den første i Steinsvik-familien med ansvaret for Bulls. Han reiste rundt i verden i sin søken etter godt nyttemateriale og innhold som kunne gjøre en forskjell. I 1969 overtok eldste sønn Hjalmar Steinsvik. I dag drives familiebedriften Bulls av søskenduoen Margareta og Tord Steinsvik, med Hjalmar som aktiv styreleder.
Bulls i Europa
Bulls nyheter og artikler gikk til og fra Norden. Bjarne og de ansatte hadde sin finger på både politisk og kulturell puls i Europa og USA på 30-tallet.
Bjarne og hans ansatte solgte nyheter, artikler og serier over hele Nord- og Sentral-Europa. Kontorer ble etablert tidlig i Oslo, Warszawa, Praha og Frankfurt. Ansatte var på plass i London og mange turer ble gjort til andre land. Tanken var å hjelpe europeiske mediehus til å lage moderne aviser. For at du skulle oppfylte sin rolle i det store folkeopplæringsprosjektet som foregikk i mye av Europa.
Avisene gikk fra å rapportere lokalt og nasjonalt til å inneholde internasjonale nyheter, faktapakker, bilder, farger og underholdning som serier og kryssord. Ved å selge den samme serien eller funksjonen til aviser på ulike områder, fikk selv små aviser i forskjellige land tilgang til materiale i verdensklasse. Dette kalles syndikering, en virksomhet som fortsatt er grunnlaget for Bulls virksomhet.
I de første tiårene ble viktige nyheter sendt via telegram. Innhold som ikke var tidskritisk kom i store pakker med båt via den amerikanske linjen. Så ble de plukket opp på kaien i Frihamnen før materialet kunne sendes direkte til avisene. Serien krevde mer arbeid, de ble oversatt, håndskrevet og utstyrt for å passe format og stil i de ulike avisene.
Cornelius Bulls nevø, Einar Wyller, jobbet med Bjarne etter sin onkels død. Han startet Bulls sine kontorer både i Oslo og Warszawa. Det polske kontoret ble drevet inn i krigen i 1939, da Einar Wyller klarte å få plass på det siste flyet til Sverige. Dette var rett før flyplassen ble stengt for normal personbefordring.
Under krigen forbød de tyske styresmaktene at man innførte nye serier fra USA, for at ikke fienden skulle støttes økonomisk. Det var imidlertid lov å trykke lagrede striper. Ved å bearbeide stripene som ble smuglet inn i landet for at de skulle se gamle ut (ved å erstatte snakkebobler med tekst under bildene). På denne måten kunne Aftenposten som eneste avis trykke nyproduserte historier.
I Oslo introduserte okkupasjonsmaktene restriksjoner på import fra USA og de allierte. Dette påvirket seriene som Bulls distribuerte til norske aviser. Hovedsakelig eventyrserier hvor helter på dette tidspunktet ofte kjempet mot skurker som mer eller mindre åpenbart representerte Hitler. Humor-serier som Knoll og Tott kunne fortsette å publiseres, mens eventyrseriene Tarzan, Flash Gordon, Agent X9 og King var en annen historie. Disse ble stoppet av grensepolitiet. Prins Valiant fortsatte med gamle seksjoner, men under et nytt navn; Valemon.
Fantomet i Aftenposten
I Aftenposten ble Fantomet, som skulle ha blitt stoppet, utgitt, med mindre Einar Wyller fant på en løsning. Han sørget for at nye serietegninger ble smuglet inn i Norge fra Bulls kontor i Stockholm. De kom fra Strömstad og deretter med norske fiskebåter til Hvaler og deretter hjem til Wyller. Hjemme i leiligheten sin redigerte Wyller stripene slik at de så ut som om de kom fra et gammelt varehus. For eksempel tok han bort snakkeboblene og satte teksten under stripene i stedet.
På denne måten kunne nye eventyr med Fantomet bli publisert i Aftenposten gjennom hele krigen. En bivirkning av dette var at redigeringen av fantometstripene fortsatte også etter okkupasjonen. I Aftenposten og flere andre norske aviser som publiserte serien, manglet Fantomet snakkebobler helt fram til 1980. Lee Falk, skaperen av Fantomet, var fornøyd med en slik historie og fortalte anekdoten i flere intervjuer.
D-dagen
Under krigen hadde også Bulls en mye verdsatt nyhetstjeneste for et stort antall aviser. Det var materiale fra American International News Service. I tillegg hadde Bulls sin egen krigskorrespondent i Berlin, Bengt Landelius. På morgenen 6. juni 1944 kunne han via telegram fra Berlin sørge for at Bulls og kunden Stockholms-Tidningen ble den første med nyheten om D-dagen. Den engelske Daily Express publiserte samme dag et bilde av Stockholms-nyhetsmagasinet, som ble mottatt via radiolink. The Daily Express beskrev det som en “journalistisk hit”.
Etter krigens slutt ble behovet for raske nyheter redusert mens etterspørselen etter serier, artikler, bilder og kryssord økte. Seriesiden etablerte seg som en viktig del i nordiske aviser, med leserstormer når noen redaktør forsøkte å endre siden. Bulls utvidelse fortsatte med en etablering av et kontor i Frankfurt i Tyskland, som tok seg av salg til de tysktalende landene.
I 1993 gikk Bulls Oslo til anskaffelse av sine første Macintosh-maskiner, og var den første kunden i Oslo, som fikk installert ISDN-linjer. Dette var starten på den digitale overgangen, som vi fortsatt er ledende på. Bulls tilbyr i dag alle produkter, som tegneserier, kryssord og hjernetrim digitalt til våre kunder.
Bulls har utviklet seg i flere retninger, der syndikering er en av de viktigste forretningsområdene for selskapet. De siste årene har Bulls hatt suksess med en egen redaksjon som produserer artikler og komplette publikasjoner til aviser og et flertall forlag.